Vest Politidistrikt/v Økokrim

Pb 85

6901 FLORØ

Bergen 28. juni 2014                                                                                 

POLITIANMELDELSE AV DEN NORSKE STAT V/MILJØVERNDEPARTEMENTET OG FISKERI OG NÆRINGSDEPARTEMENTET  SAMT LANDRBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET FOR FAUNAKRIMINALITET

Innledning

Over hele vårt langstrakte norske land har titusenvis av sportsfiskere, grunneiere og lokalt næringsliv gledet seg til at årets fiske etter laks og sjøørret skulle begynne. Forventningene var blandet men like fullt høye etter et dårlig fiskeår i 2023. 2024 kunne vel bare bli bedre?

Starten på 2024 skulle dessverre vise seg å bli verre enn noen gang. Selv om forholdene i en rekke elver var gode, uteble fisken.

Det hele endte til slutt opp med at Miljødirektoratet stengte 33 norske lakseelver, deriblant «laksegigantene» Namsen, Gaula og Orkla.

Vi nærmer oss en fullstendig krise, der villaks og sjøørret fort kan være å anse som tapt.

Slik jeg ser det, må Staten v/Miljøverndepartementet og Fiskeri- og Næringsdepartementet, samt Landbruks- og Matdepartementet (heretter Staten) bære det hele og fulle ansvar for det som nå skjer. Da både økonomisk og strafferettslig. Jeg vil gå litt nærmere inn på dette.

Det er bakgrunnen for min anmeldelse.

Det er viktig å presisere at jeg gjør dette for villaksen og sjøørreten sin del. Fritidsinteresser blir mindre viktige når man står på kanten av utryddelse av to arter vi har hatt i Norge i tusenvis av år.

Grunnlovens § 112

Siden 1992, har vern av arter og natur(dvs også laks og sjøørret) i Norge vært vernet av Grunnloven, og dens § 112. Her står det at:

• 112.

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Denne bestemmelsen tilsier at artsmangfoldet og den natur vi har i Norge, skal ivaretas ikke bare for oss, men også for slektsleddene som kommer etter oss.

Staten er her pålagt en aktiv plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetningene» dvs ivaretar natur og de arter vi har i denne.

Det er min klare og bestemte oppfatning, at Staten ikke bare har sviktet i forhold til de plikter denne har etter Grunnlovens § 112, men den har helt bevisst og i full åpenhet opptrådt i strid med bestemmelsen.

Dette har i all hovedsak skjedd på to ulike måter.

Først og fremst ved tildeling av alt for mange konsesjoner, som har gitt ulike aktører mer eller mindre seriøse, adgang til å drive med oppdrett av laks, regnbueørret og ørret. Desto mer konsesjoner man gir, desto mer øker risikoen for at noe kan gå galt og miljøet rammes.

Videre er det slik at Staten ikke har fulgt opp de ulike aktørene og måten de har benyttet konsesjonene på. Dette har ført til at natur og miljø har blitt skadelidende. Her kan nevnes:

• Betydelige rømninger av oppdrettsfisk

• Store lakselusproblemer

• Sykdommer i oppdrettsanleggene som kan spres til villfisk

• Utslipp i nærmiljøet som rammer andre fiskearter og fauna rundt oppdrettsanlegget

• Fisk i oppdrettsmerdene som lever under grusomme forhold

Iht Grunnlovens § 112 plikter Staten både å utvise forsiktighet ved å dele ut konsesjoner til miljøskadelige aktiviteter, men også aktivt å aktivt iverksette tiltak for å forhindre dette.

Rømninger fra oppdrettsanlegg

Havforskningsinstituttet sier følgende om rømninger:

I følge Havforskningsinstituttet kan rømming av laks og regnbueørret fra oppdrettsanlegg ha negative konsekvenser på de ville laksebestandene. Rømt laks kan påvirke villaks i form av redusert genetisk mangfold, økt smitte fra parasitter, og kamp om gyteplasser.

Det er bevist at rømninger kan spre sykdom og også ellers skade bestand av laks og sjøørret.

I følge Fiskeridirektoratet er det siden 2014 til dags dato rømt 1 100 000,- oppdrettsfisk fra fiskeoppdrettsanlegg i Norge:

Bilag 1: Utskrift fra Fiskeridirektoratet

Det er viktig å merke seg at her er mørketall. Det er de «oppgitte» tallene. Reelle tall kan være langt høyere.

Bakgrunnen for disse store tallene, skyldes åpenbart at for mange har fått konsesjon til å drive med oppdrett, samt svikt i Statens oppfølgning av næringen.

Jeg vil påstå at disse rømningene ikke hadde trengt å skje, innenfor denne siste tiårsperioden med de vitenskapelige ressursene vi har. Her kan vises til mulighet for oppdrettsanlegg i lukkede anlegg og oppdrettsanlegg i landbaserte anlegg. Da ville ikke rømninger kunne skje.

Canada har tatt dette på alvor, og har nå kommet med forbud mot oppdrett i åpne merder. Dette fra 2029 av.

Bilag 2: Utskrift fra Teknisk Ukeblad

Dette burde Norge, som har hatt oppdrett siden 70- tallet, for lengst ha kommet med.

Staten har kjent til faren ved rømninger samt lakselus(se nedenunder) i flere årtier, men ikke gjort noe med det. Dette mener jeg er en åpenbar straffbar unnlatelse fra Statens side jf lenger nede.

Hadde Staten basert på de kunnskapene man nå har(bør ha), innført større krav til oppdrettsnæringen, ville ikke rømningen av 14 000 laks med Bakteriell nyresykdom og nyresykdommen PD fra Lerøy sitt anlegg på Hitra ha skjedd. Dette skjedde like utenfor noen av Norges mest laksebestandige elver(Namsen, Orkla og Gaula). Nå rapporteres det funn av denne syke fisken i samtlige av elvene. Miljømessig er dette en krise i stor skala.

Bilag 3: Utskrift fra Ilaks.no

Selskapet står nok kanskje i fare for å få en eller annen slags økonomisk straff, men det vil ikke hjelpe bestanden av villaks eller sjøørret. Skaden er allerede skjedd.

Hadde Staten stilt strengere krav til bransjen ville rømningen ikke skjedd!

Problemer med lakselus

Lakselus er en parasitt vi nok alltid har hatt. Problemet er at den stortrives i oppdrettsanleggene, der tettheten av mengder fisk er svært stor.

Svært mange av oppdrettsanleggene er tillatt lagt i fjorder, og områder i nærhet av våre lakse- og sjøørret- elver. Videre også i sjøørretens beiteområder. Når laks- og sjøørret- smolt vandrer ut i havet, eller beiter rund merdene, blir de infisert med lus og dør.

Bilag 4: «Effekter av lakselus på vill laksefisk» fra Havforskningsinstituttet

Av artikkelen fremgår det tydelig at lakselus fra oppdrettsnæringen, utvilsomt er sterkt delaktig i at villaks og sjøørret dør i stort antall.

Artikkelen viser også at dette har skjedd over lang tid.

Staten har et ansvar for dette, ved å tillate oppdrettsanlegg å drive i åpne merder/anlegg vel vitende om at lakselus- konsentrasjonene blir så høye at lakse- og sjøørretbestanden blir betydelig skadelidende.

Ofte ligger laks- og sjøørretelvene langt inne i fjorden, hvor smolten må svømme i slalåm mellom lusebefengte anlegg på vei ut mot åpent hav.  Får de mer enn 10- 12 lus på seg så dør de underveis. Staten har således også et ansvar for oppdrettsanleggene lokaliseres.

Det benyttes også lusemidler i anleggene som dreper lusa, men ikke fisken. Problemet med dette er at andre arter blir skadelidende. Bruken og skadene skjer således med Statens godkjenning:

Bilag 5: «Miljøeffekter av lakselusmidler» fra Havforskningsinstituttet

Hadde Staten for lengst innført krav om lukkede oppdrettsanlegg, samt oppdrett i landbaserte anlegg, ville lakselus ikke vært et problem. Det ville heller ikke skadevirkningene av lakselusmidler.

Forholdene i oppdrettsmerdene

Ved en rekke anlegg lever oppdrettsfisken under forferdelige forhold. Dette skyldes manglende kontroll og oppfølgning fra Statens side.

Bilag 6: Hver tredje Mowi- laks døde i merdene fra NRK.NO

Her bør nevnes at dør 65 millioner oppdrettsfisk (65 millioner laks døde i oppdretts­anlegg i fjor: – Nærmer seg uakseptable nivåer (forskning.no)), i snitt over 15 % av all fisk som settes ut og opptil 27% av all fisk som settes ut i noen av anleggene.

I tillegg dør 50 millioner leppefisk (Hvert år dør 50 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg (forskning.no)) i anleggene hvert år.

I Hardangerfjorden er det nå i ferd med å fjerne oksygenet i fjorden pga opphopning av gjødsel fra oppdrettsnæringen. Det innebærer at arter som lever der vil dø.

Bilag 7: Artikkel fra Dagens Næringsliv

Med Statens godkjennelse og manglende oppsyn er således en dyrevelferdsmessig tragedie pågående hver eneste dag!!!

Avføringsutslipp fra oppdrettsanleggene

Store hav- og fjordområder ødelegges av avføring- og kjemikalieutslipp fra oppdrettsnæringen.

Det er beregnet at oppdrettsbransjen slipper ut like mye avføring per år som 17 millioner mennesker. Dette går rett i fjorden!!!

At dette er skadelig, er utvilsomt:

Bilag 8: Artikkel fra Dagens Næringsliv  

Bilag 9: Artikkel fra Harstad Tidende

Tildeling av konsesjoner fortsetter

Situasjonen blir bare verre og verre. Nylig ble det solgt konsesjoner til oppdrett av laks, sjøørret, ørret og regnbueørret til 5,3 milliarder. Nå får også japanerne tilgang til farvannene våre.

At utsletting av våre ville anadrome fiskearter er en ønsket prosess fra Statens side er således lite tvilsomt, og slik jeg ser det straffbart.

Jeg kommer til å sende en kopi av anmeldelsen til fiskeri og havminister Marianne Sivertsen Næss. Kanskje hun får litt dypere forståelse av hva hun er med på å gjennomføre?

Bilag 10: Artikkel fra Ilaks.no

Fisketrygdavgift til Staten

Som en kuriositet og nesten en fornærmelse kan nevnes at for å få lov å fiske etter laks- sjøørret og anadrome fiskesorter i Norge må man betale Fisketrygdavgift. I år koster denne 329,- per person. 70 000 fiskere betalte denne i fjor, til den samme Stat som nå er med på å utradere villaksen og sjøørreten vår.

Bilag 11: Om Fiskeravgiften fra Miljødirektoratet

Dette viser litt hvor mange som er opptatt av villaksen og sjøørretens ve og vel, samt har fisking som hobby. Det er ikke en liten gruppe.

Totalt utgjør dette like i overkant av 23 millioner. Så man kan trygt si at Staten tar i begge ender.

Oppsummering:

Samtlige av disse forholdene kunne vært unngått, ved større krav ifm konsesjonstildeling, samt tettere oppfølgning fra Staten sin side av bransjen.

Staten burde også endret krav underveis, ved å kreve lukkede anlegg eller landbaserte anlegg. Vi må jo utvikle oss i trad med at vitenskap og teknologi utvikler seg!

Vesentlig strengere straffer ovenfor bransjen ved brudd, rømninger osv ville også ha hjulpet.

Her har Staten sviktet i så stor grad at det foreligger lovbrudd og straffbare forhold. 

Villaksstammene våre er nå på et historisk lavmål pga oppdrettsbransjens miljøskader:

Bilag 12: Artikkel fra Vitenskapelig Råd

Hvilke lovbestemmelser er brutt fra Statens side?

Ved å tildele altfor mange konsesjoner, og deretter unnlate å passe på driften ved selve oppdrettsnæringen, har Staten i full åpenhet tillatt at laks- og sjøørret- stammene i Norge stadig er blitt redusert til de nå er nådd et kritisk nivå.

Staten har også tillatt forurensning skje i stor skala.

Grunnlovens § 112

Det som har skjedd er åpenbart i strid med Grunnlovens § 112. Vi er i ferd med å miste ressurser i form av villaks- og sjøørretstammer vi har hatt i Norge i tusenvis av år.

Disse artene som har eksistert så lenge i Norge, er vi i ferd med å klare å utrydde i løpet av kun noen titalls år. Dette ser Staten mens den ikke gjør noe, og fortsetter å dele ut konsesjoner til nye oppdrettsanlegg.

I tiden etter laksen ble rødlistet som utrydningstruet er lite skjedd:

Bilag 13: Vurdering av Salmo Salar v Artsdatabanken

Her ser man helt tydelig at oppdrettsnæringen vurderes å være hovedtrusselen.

Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992

Norge har internasjonalt forpliktet seg til å sikre arters overlevelse og ivaretakelse av artsmangfoldet, herunder villaks og sjøørret, Se for eksempel artikkel 6:

Artikkel 6

Generelle tiltak for bevaring og bærekraftig bruk

Hver kontraherende Part skal i henhold til sine egne forutsetninger og evner:

Ved utryddelsen av villaks og sjøørretstammene i Norge er det åpenbart at denne konvensjonen og de forpliktelser Norge har påtatt seg ikke er overholdt av Staten. Det vi ser er en oppgradering av oppdrettsvirksomheten og en planlagt sakte utrydding av villaks og sjøørret.

Lov om forvaltning av naturens mangfold

Denne loven ble opprettet for å ivareta ovenfor nevnte konvensjon, men også kriteriene i Grunnlovens § 112.

I § 1 står det:

Lovens formål (2) er at naturen (3) med dens biologiske, (4) landskapsmessige (5) og geologiske (6) mangfold og økologiske prosesser (7) tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Det er åpenbart at i forhold til laks- og sjøørretbestandene  i Norge er bestemmelsen brutt. Det er også § 4 hvor det står at:

Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas (21) innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers (22) funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig.

• 6 har en generell aktsomhetsplikt som også omfatter det offentlige, dvs Staten. Her står det at:

Enhver (30) skal opptre aktsomt (31) og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt (32) dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.

Her har Staten åpenbart sviktet ved økte konsesjonstildelinger, samt deretter manglende tilsyn. Dette har ført til at laks- og sjøørretbestanden i Norge er i ferd med å dø ut.

Statens svikt blir bare verre og verre når man går videre i aktuelle lov og dens bestemmelser:

• 8

Offentlige beslutninger (38) som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap (39) om arters bestandssituasjon, (40) naturtypers (41) utbredelse og økologiske tilstand (42), samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter (43) og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på (44) kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Her har Staten hatt kunnskapene i årtier, men ingenting skjer, konsesjoner utdeles og bestanden reduseres i et forrykende tempo.

I § 9 har vi tatt inn «føre var prinsippet:

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. (45)

I de siste årene er ikke prinsippet fulgt. Lite gjøres for å bedre forholdene i oppdrettsbransjen og nye konsesjoner tildeles vel vitende om fare for rømninger, lakselus, forurensning osv.

Krav til nye metoder og moderne teknologi fremgår av § 12: 

For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder (53) og slik teknikk og lokalisering (54) som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater

Man har lenge visst at lukkede anlegg og anlegg på land er den eneste sikre løsningen for miljøet. Likevel pålegges ikke dette, slik nå Canada har gjort.

Straff- hjemmel og hvem som kan straffes.

Straffeloven § 240

Å utrydde en art med viten og vilje omfattes slik jeg ser det av ordlyden i straffelovens § 240:

§ 240.Alvorlig miljøkriminalitet

Med fengsel inntil 15 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

Det er ganske åpenbart at den utryddelse som nå har funnet sted og finner sted skjer for åpen scene uten at tiltak iverksettes. Dvs det foreligger slik jeg ser det både straffbare aktive handlinger, men også unnlatelser som bidrar til den utryddelse vi nå ser. Staten og dens ansatte sitter stille og ser, på uten å forhindre det som skjer. Hele tiden utdeles faktisk ytterligere konsesjoner som kun vil bidra til å akselerere prosessen se ovenfor.

Det vises til at også såkalte «Nasjonale Laksefjorder» som er fredet, rammes av like hardt som alle andre områder av Statens etter min mening straffbare handlinger og unnlatelser. Se her om spesielt vernet område i Lov om artsmangfold kap V. 6

Jeg ønsker derfor å anmelde forholdet og at Økokrim seriøst vurderes sakens strafferettslige sider.

Foretaksstraff § 48 a og § 48 b

Slik jeg ser det har Staten ved sine tildeling av konsesjoner samt deretter manglende tilsyn og oppfølgning av oppdrettsnæringen opptrådt straffbart på en slik måte at reglene om foretaksstraff kan benyttes.

Med vennlig hilsen

Svein Ove Balle

Pb 483, 5804 Bergen

Tlf 90706895

Mail: sob@acda.no