Hva er elvekortet?
Elvekortet er en løsning hvor alle som skal kjøpe fiskekort i elva (bare de elvene som har godtatt dette) må registrere seg i et felles register på forhånd. Løsningen leveres av Elveguiden, som er en leverandør av fiskekorttjenester for forvaltningslag og valdeiere. I 2020 har 5 av Norske Lakseelvers medlemselver benyttet tjenesten (Tatt fra Bing)
Presentasjon av Elvekortløsningen til Elveguiden og en erfaringsutveksling fra elver som benyttet systemet i 2020. Elvekortet er en løsning hvor alle som skal kjøpe fiskekort i elva må registrere seg i et felles register på forhånd. Løsningen leveres av Elveguiden, som er en leverandør av fiskekorttjenester for forvaltningslag og valdeiere.
I 2020 har 5 av Norske Lakseelvers medlemselver benyttet tjenesten (Fra Norske Lakseelver)
Bakgrunn
Elvekortet så lyset for første gang i 2008 i lakseelva Surna på Nordmøre. Da under navnet “Surnakortet”. (Vi legger til at NJFF i flere elver har hatt fangstkort som en måtte betale for. Disse pengene ble refundert når fangstkortet ble innlevert utsteder).
Etter noen dårlige sesonger som krevde tiltak hadde elveeierlaget nettopp innført personlige kvoter for fiskerne. Med bakgrunn i det lagde de ett kort hvor fangst skulle føres på kortet og kunne vises fram over hele vassdraget ved oppsyn. Kortene ble nummerert under opptrykking og delt ut til alle rettighetshavere som solgte sitt fiske. Regelen var at kortet var obligatorisk for alle som skulle fiske i Surna og fangst skulle føres på fortløpende. Med dette skulle de kunne få en indikasjon på hvor mange som fisket i Surna hvert år og samtidig begynne å forutse uttaket som kunne bli. (Fra siden https://elveguiden.no/no/blog/elvekortet-hvorfor-trenger-vi-det )
Sammen med Surna begynte Elveguiden arbeidet som nå har blitt “Elvekortet”. For Surna ble dataen umiddelbart mer korrekte og man kunne virkelig begynne å bruke ideen inn i forvaltningen. Til 2020 sesongen var det ytterligere fire elver som også så nytten av denne løsningen og tok det i bruk. (Slike kort har blitt brukt av NJFF rundt om som en garanti for fangsrapportering og pengene ble refundert etter endt sesong)
I 2021 var følgende funksjoner på elvekortet klart for forvaltningslagene: (Fra Elveguiden)
- Registrering av antall fiskere som besøker elva ila sesongen og hvor disse fiskerne kom fra. Forenkler jobben til oppsynet kraftig. Alle fiskere er knyttet til regelverket i elva ved at de aksepterer reglene ved kjøp av elvekortet.
- Kartlegging av “fisketrykk” i elven. Spørreundersøkelse sendt ut til alle med elvekort hvor man får kartlagt antall døgn hver enkelt fisker har brukt i vassdraget. Dermed får forvaltningen gode tall på hvor høyt fiskepresset er både før og etter midtsesong. På lik linje for vassdragene data på hvor mange fiskedøgn totalt vassdraget genererer og kan raskt beregne verdiskapningen elven generer for lokalsamfunnet og næringsliv.
- Rask kommunikasjonskanal. Ved å koble alle fiskerne i vassdraget i et system så for forvalterne en rask kommunikasjonskanal til samtlige fiskere. Både SMS og Mail. Dette er kan være svært nyttig ved f.eks. Innføringen av strengere kvoter, stenging av elven ved lav vannstand eller hvis man ønsker å veilede fiskerne på en annen måte.
Midler til forvaltningslagene. Flere vassdrag har i vedtektene sine at de ikke skal drive næring. Likevel så er det en del oppgaver som er ressurskrevende i våre elvedaler. Desinfiseringsstasjoner, kultiveringsarbeid osv. Vassdragene setter selv prisen på elvekortet og kan øremerke midlene.
Konflikten Elvekortet
“Elveguiden har rapportering, samt enerett på salg av elvekortet. Så du som utleier er da pliktig å overlevere kundene dine til en konkurrerende virksomhet. Blir som å måtte kjøpe Coop kortet for å handle på Rema 1000”. (Utleier i Nausta)
Hei,det stemmer att eg er berørt i denne saka og har jobba med den sidan våren 2020.Eg er grunneigar I Nausta der Elveguiden as og Elvekort (Naustakort)er innført .Dette vart gjordt utan att elveigarane vart rådførte eller kaldt inn til fellesmøte.Styret i Nausta elveigarlag vedtok dette i strid med vedtektene I laget og i strid med norsk lov,noko eg har påpeikt sidan 2020.
Eg har vore I kontakt med både Norske Lakseelver, Elveguiden as og Styret med krav om att pliktig registrering i Elveguiden sitt system samt kjøp av elvekort måtte stansast, men har vore møtt med ignoranse og bortforklaringer.
Eg fekk omsider Miljø.dir sine jurister til og gå igjennom saka komme med ein uttale og konklusjon.
Dessverre så later det ikkje til att saka er lagt død då Elveguiden as fortsatt hevder att elvekort kan kreves og med det også registrering i kundesysystemet dei har.
For oss som har kortsalg og kortidsutleige er det problematisk då dette kortet(eller pliktig registrering) gjer att vi må overdra våre kundelister til ein konkurerande aktør som Elveguiden as er. Det er og problematisk i.h.t personvern ovenfor våre kunder. (Grunneier i Nausta)
Fra fisker (1):
Så fremt pengene for Elvekortet går til formålet med å drifte elva, så har jeg ikke noe som helst problem med det. En hundrelapp fra eller til på mitt fiske har ingen betydning for meg.
Tilgjengelige plasser for desinfeksjon av utstyr, mer oppsyn langs elva og rydding av elva er ikke gratis, og elvekortet et fint tiltak for å få inn penger til det.
Dersom det derimot ikke går til dette, bør det fjernes før ny sesong drar i gang.
Fra Fisker (2)
Tanken er veldig god om pengene faktisk blir brukt til formålet? Hvordan vet man at pengene blir fornuftig anvendt? Jeg betaler elvekortet med glede i god tro.
Videre kan man jo diskutere hvorvidt det er fiskerene eller grunneierene som burde betale for det. Syns det begynner å bli usaklige priser for fiske rundt omkring i Norge, og der det er dyrt fiske bør fiskerne slippe ytterligere utgifter.
Motsatt syns jeg at for “folkeelvene” som tilbyr rimelig fiske med stor grad av tilgjengelighet for hvermann, kan ha elvekort. Dette som følge av betydelig lavere overskudd til elverettede tiltak.
Fra Grunneier Nausta
Om ein ser på det store biletet her så er problematikken rundt Elvekort vesentleg større ein sjølve avgifta i seg sjølv,men sjølvsagt følast avgifta som spenner seg frå 50 kr og opp til over 200 kr urettferdig og uforståelig for dei fleste av oss.
Miljødirektoratet har og konkludert med att avgifta er lovstridig og kan ikkje krevjast inn.
Det som er mest kritikkverdig og skremmande er tilgangen eit kommersielt firma her får til SAMTLIGE fiskarar som vil fiske i ei lakseførande elv i form av pliktig registrering av personopplysningar.(elvekort/rapportering/desinnfisering)
Elveguiden as som står for desse Elvekorta er eit kommersielt firma som har fiskeopplevingar og hytteutleige som hovudgesjeft og er sjølvsagt ute etter og tene pengar på dette.
Ei pliktig registrering hjå dei er eit konkurransefortrinn utan sidestykke og vil i verste fall skvise ut andre aktører som gjerne er med og halde prisene nede på eit overkommelig nivå.
Om ein aktør får denne tilgangen til elvane og kundemassen så vil vi nok sjå eit vesentleg høgare prisnivå i elvene våre i åra som kjem.
Fra Utleier i Nausta:
Å måtte betale for å fiske på egen fiskerett, samt tvinge en prisøkning for de som ønsker å tilby rimelig fiskedøgn er problematisk både for utleier og fisker.
Hovedproblemet er at tilbyder av elvekort tilegner seg monopol i elvene og tvinger samtlige å registrere seg før fiskestart og derav stjeler kundene fra andre tilbydere, som motstrider paragraf 44, andre ledd i Lakse- og innlandsfiskeloven.
Kortet er utviklet ene og alene for å bygge opp kunderegisteret til tilbyder.
Fisker (3)
Dette er eit smart trekk for å tene penger 
Om det er lovleg, må
styresmaktene avgjere.
Er det lovleg kan vi nok forvente solid prisstigning i åra framover.
Fisker (4)
Det ender med at bare de med penger får råd til å fiske.
Fra grunneier i Gaula
Finn og jeg er grunneiere på Horgøien i Gaula, og vi er sterk motstander av obligatorisk avgift på Elvekortet/Gaulakortet. Dette kortet ble i Gaula innført rett før sesongen 2022. De økte inntektene fra Gaulakortet gjorde at sittende styre kunne komme med lettelser i forvaltningsavgift til alle grunneiere. Med litt over 5.000 fiskere i Gaula, gir det totalt ca 1 mill på konto til Elveguiden. Ca 10 % blir trukket som avgift til Elveguiden, videre går 25 % mva bort i Elveierlaget. Tilbake er ca kr 600-700.000. Fra sitat på Gaulas side på Elveguiden: «til forvaltning og drift av vassdraget (blant annet desinfiseringsstasjoner, oppsyn og kultivering)». Elveierlaget har ikke drevet med noe bekkerestaurering eller kultiveringstiltak i 2022. Mange fiskere betaler denne avgiften og tror pengene går uavkortet til tiltak i elva….. Det stemmer ikke, og avgiften lurer både fiskere og grunneiere. Miljødirektoratet har i brev av 19. jan presisert at denne ordningen med obligatorisk avgift er i strid med lakse- og innlandsfiskeloven, dersom ikke alle fiskerettshavere i et vassdrag samtykker til ordningen. Her i Gaula ønsker vi og flere andre grunneiere å betale forvaltningsavgift for å dekke opp nødvendige utgifter til drift av Elveierlaget. Vi ønsker ikke at alle våre fiskere må betale en ekstra avgift. Det vi som grunneier betaler i forvaltningsavgift går uavkortet inn på konto til Elveierlaget. Derfor håper vi styret i Elveierlaget tar til fornuften, og dropper denne ekstra avgiften!
Spørsmål fra Laksefiske i Norge til Gaula Elveeierlag
- Hvorfor er det innført et eksta kort – “Gaulakortet”?
- Hvor går pengene man betaler for “Gaulakortet”?
- Hva går pengene til som man betaler for “Gaulakortet”?
- Håper å få noen svar på dette, da det er mange elver som ikke har tilsvarende kort.
Svar fra Styreleder i Gaula Elveeierlag
Gaula Elveierlag valgte å innføre et elvekort, Gaulakortet, i 2022 for å få oversikt over alle som fisker i Gaula. Det gir blant annet mulighet til å måle fisketrykket i vassdraget samt at elveierlaget har en direkte kommunikasjonskanal til alle fiskere.
Pengene man betaler for Gaulakortet fordeles slik at merverdiavgiften går til staten, en salgsprovisjon går til leverandøren av systemet, en provisjon til betalingsformidler og resterende (mesteparten) går til elveierlaget. Elveierlaget bruker alle midlene til forvaltning av villaks i Gaula, inkludert smitteverntiltak som desinfisering av fiskeutstyr.
Fra Miljødirektoratet
Miljødirektoratet har mottatt fleire meldingar frå grunneigarar og fiskarar med spørsmål omordninga med såkalla “elvekort” er lovleg.
Ordninga er administrert gjennom nettsida elveguiden.no, som tilbyr tekniske løysingar for kjøp av fiskekort og fangstrapportering.
Experitech AS står oppgitt som føretaket bak nettsida elveguiden.no. Elvekortet gjeld for ein fiskesesong. Etter kva vi har fått opplyst, må også grunneigarar som skal fiske frå eigen grunn, eller fiskerettshavarar som skal nytte eigen fiskerett,kjøpe elvekort.
På elveguiden.no blir det opplyst om kva inntektene frå sal av elvekort skal nyttast til. Dette varierer frå vassdrag til vassdrag, og døme er “forvaltning og drift av elva (blant annet desinfiseringsstasjoner, oppsyn og kultivering)”, “rekrutterings- og forvaltningstiltak”, og “dekning av utgifter til desinfisering og utstyr, og øvrig tilrettelegging” (frå fiskesesongen 2022).
For somme vassdrag blir det ikkje opplyst om kva pengane blir/skal nytta til. Prisen på elvekort ligg i intervallet 0 til 200 kroner
Lovgrunnlaget
Det følgjer av lakse- og innlandsfiskloven § 16 første ledd at grunneigar har einerett til fiske etteranadrome laksefisk på eigen grunn i vassdraget. At grunneigar har einerett til fiske, tyder at han åleine har fiskeretten, og at han sjølv, som utgangspunkt, avgjer korleis han skal nytte fiskerettenfaktisk og rettsleg. Andre enn grunneigar kan ha fiskerett i kraft av lov, sedvane, alders tids brukeller anna heimelsgrunnlag. Inngrep i fiskeretten må ha heimel i lov eller anna rettsgrunnlag
I laksevassdrag med gytebestandsmål på over 100 kg hofisk har fiskerettshavarane plikt til å gå saman om felles forvaltning av fisket i vassdraget, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 25 andre ledd og forskrift om organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk § 2.
Dei lovpålagde oppgåvene fellesforvaltninga har ansvar for er regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggande tiltak, fangststatistikk og -rapportering, kultiveringstiltak, bestandsovervaking og driftsplanlegging, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 25 andre ledd og § 25a.
Fellesforvaltninga kan, gjennom fleirtalsvedtak, påleggje fiskerettshavarane å betale forvaltningsavgift for å dekke lovpålagde oppgåver i samsvar med fiskerettshavaranes part i fisket, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 25 sjette og åttande ledd.
Ved innføring av pliktig organisering i vassdrag vart det av lovgivar føresett at fiskerettshavarane sjølve skulle ha kontroll med den økonomiske utnyttinga av fiskeretten. Dette kjem til uttrykk i merknadene til ny § 25 om organisering av vassdrag, jf. Prop. 86 L (2011-2012), kapittel 3.11.4:
(…) departementet [vil] presisere at den obligatoriske organiseringen ikke skal gjøres mer omfattende enn det som er nødvendig for å regulere fisket og å forvalte fiskeressursene. Det skal heller ikke gripes inn i rettighetshavernes råderett over eget fiske og utleie eller tilrettelegging av fiske. Det er videre en forutsetning at rettighetshaverne ikke pålegges utgifter til tiltak som ikke står i forhold til inntektene fra fisket.
Departementet viser videre til at fellesorganiseringen ikke omfatter den økonomiske utnyttelsen av fiskerettighetene.
Dette innebærer at rettighetshaverne fortsatt vil ha inntektene fra fiske på egen eiendom, og kontroll med hvordan den økonomiske utnyttelsen av fisket skal utøves.
Ein må difor leggje til grunn at lakse- og innlandsfiskloven § 25 ikkje gir fellesforvaltninga heimel til å fatte fleirtalsvedtak som grip inn i fiskerettshavaranes økonomiske utnytting av fiskeretten, slik som sal og utleie av fiske.
Dette er òg føresett i kommentarene til forskrift om organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk § 9: Den [fellesforvaltninga] skal imidlertid ikke omfatte den enkelte rettighetshavers utnytting av fiskeretten for eksempel gjennom salg av fiskekort eller utleie av fiskeplasser.
Konklusjon
Den einskilde fiskerettshavar avgjer gjennom fiskekortprisen kor mykje han/ho skal ha for å selje fiske. Eit fleirtalsvedtak som pålegg alle fiskerettshavarane å bli med på ei ordning der fiskarane må betale ei avgift før dei kan løyse fiskekort og/eller rapportere fangst, gjer at fiskerettshavarane mistar noko av kontrollen med den økonomiske utnyttinga av fiskeretten.
Dette fordi han/ho ikkje lenger sjølv avgjer kor mykje fiskarane totalt skal betale for å fiske på hans/hennar eigedom. Prisen på fiske er ein viktig konkurransefaktor, og særleg for dei som sel mange dagskort vil ei avgift kunne påverke innteninga negativt.
Miljødirektoratet meiner difor at ei ordning som krev at fiskarar må betale ei avgift før dei kan løyse fiskekort og/eller rapportere fangst, vil vere eit inngrep i fiskerettshavaranes økonomiske utnytting av fiskeretten som Dette tyder at det berre er dei fiskerettshavarane som samtykker til det, som vil bli omfatta av ei slik ordning. Dette gjeld sjølv om inntektene går til lovpålagde oppgåver. Fellesforvaltninga har heller ikkje heimel til å krevje at ein uvillig fiskerettshavar skal betale ei avgift før han/ho rapporterer fangst frå eige fiske.
Konklusjonen er at fellesforvaltninga ikkje har heimel til å fatte fleirtalsvedtak som bind uvillige fiskerettshavarar til å vere med på ei ordning som krev at fiskarar må betale ei avgift før dei kan løyse fiskekort og/eller rapportere fangst. Slike ordningar må bli etablerte på eit avtalerettsleggrunnlag, og berre dei fiskerettshavarane som samtykker til det, vil vere omfatta av ordninga.
Hva Vi mener:
Elvekortet står frem som en ekstrautgift for alle som fisker i elver omfattet av kortet. For de som fisker i en del elver kan dette fort bli mye penger.
Det betales fra før statlig fiskeavgift noe som kanskje burde ha dekket opp for disse såkalte «utgiftene som rapporteringsplikten fører til, eller utgiftene burde vært inkludert i fiskekortet.
At en privat aktør som her blander seg inn i regulering og salg av fiskekortet pålegger private tilbydere å betale for en tjeneste de ufrivillig blir dradd inn i er ikke bra og det finnes ingen lovhjemmel for avgiften. Elveeierlag kan ikke pålegge sine medlemmer å godta denne ekstrautgiften for fiskerene sine.
Vi presiserer likevel at løsningen gir gode statistiske svar for den enkelte elv, men at det burde være en gratis tilleggstjeneste fra leverandøren som helt sikkert tar seg betalt for å levere opplegg for salg av fiskekortene.
Som fiskere trenger vi ikke tre forskjellige kort for å fiske: Fiskeavgift, Elvekort og fiskekort! Vi ber om en forenkling og helst «alt-i -ett-kort», slik at alle som fiske betaler reelt for tjenesten. (På denne måten betaler også turister sin del av fiskeavgiften, noe de i stor grad ikke gjør pr i dag)
Vår konklusjon
Elvekortet kan ikke innføres uten 100 % enighet i elveeierlag. Derfor vil vi sikker på at dette ikke kan tvinges på elveeiere som påberoper seg sine rettigheter i forhold til laksefiske på egen grunn. Mange fiskere er svært skeptiske til flere utgifter til laksefisket og er i tvil om hvorvidt pengene forvaltes rett. Vi støtter derfor flertallet blant fiskerene og de av elveeierene som ikke ønsker denne ordningen.
PS! Dersom noen har mer info eller opplysninger rundt “Elvekortet“, posistivt eller negativt, fra rettighetshavere eller fiskere o.a, kan det sendes til oss på E-post: Laksefiske i Norge