En kald dag i elva er skrevet av Ikaros
Kaldt og Grått
Vi sitter der på knatten ovenfor hølen og ser utover. Ikke noe liv å se hverken i eller ved siden av elven. En heller grå høstdag med bare noen grader over null og på slutten av sesongen som varte til midten av oktober den gangen.
Telefon..
Telefonen ringte på kvelden. «-Hei det er Sverre sa det i andre enden». Sverre? Tenkte jeg.. hvem Sverre? Så demret det: Mannen til søskenbarnet til min bedre halvdel! Vi hadde for noen måneder siden , i hyggelig lag. kommet inn på laksefiske og det viste seg at han også hadde denne lidenskapen, men ikke praktiserte fisket noe særlig. «-Du får komme innom meg ei helg så blir du med i elva sa jeg.» Bordet fanger: Nå ringte Sverre for å få være med. Kommer på fredag sa han og det ble vi enige om.
Opp kl 3.00
Tidlig opp
Vi sto opp rundt 03.00. Bekmørkt ute og vi kunne se at dette ble kaldt, bare 3 grader ute og det er alltid kaldest mellom 6 og 7. Bare å sette på kaffen, hive i seg ei skive og to, smøre nistepakker og fylle termosen. Minner Sverre på å kle seg godt. Vi var i elva før klokka fire med store forhåpninger. Ingen andre fiskere å se så langt og vi hadde verdens beste høl å fiske i. Vi prøvde med mark og med sluk. Ikke noe liv å se og slett ingenting å kjenne. Sjeldent jeg hadde sett det så rolig i elva. Rett vannføring og alt, men det ville bare ikke. Helt dødt!!.
Stille morgen
Klokken nærmet seg åtte og vi satte oss på knatten ovenfor hølen og tok en kopp kaffe og en matbit. Sverre undres på om det alltid er så stille? Nei, sier jeg. Her pleier det å være mye laks som er oppe og viser seg både i hølen og i den lille fossen til neste høl. Men i dag er det stille. Ikke laks og ikke andre fiskere å se. Bare vi to som trodde på fiskelykken. Kanskje alle de andre fiskerne som bruker å fiske her vet noe vi ikke vet?
Historier
Jeg skal fortelle deg at denne hølen har mange historier, sier jeg: Oppe i gårdshuset henger det en bue med en gammel snelle på. Det ble fortalt at når det var rett vannstand sto det så mye laks under berget her at de skjøt den med pil og bue. De var fantastisske til å hente seg laks da det var godt tilskudd til kostholdet.
En gang jeg satt her kom det to gutter som var ute på tjuvfiske ned på andre siden. De hadde med seg en kjepp med snøre krok og søkke på og hev ut i. Plutselig blir det liv på andre siden. Den ene gutten hiver kjeppen på skulderen og drar opp gjennom reset på oversiden mens den andre hjelper til å ta storlaksen som blir dradd på land. Du skrøner sa Sverre. Nei, helt sant sa jeg og den laksen var jaggu stor, sa jeg og antydet med vide hender, jeg hadde jo sett dette med egne øyne….
Gammel vegn
Sverre ville fiske der han var mens jeg gikk litt nedpå hølen. Plutselig roper Sverre at det er fast fisk. Noe er galt sa han. Kjennes så merkelig ut. Fikk kjenne på stangen og ble raskt klar over at han var borti gammel sen eller vegn som vi sier, men med fast fist i andre enden. Han begynte å dra forsiktig opp og så ser vi det han har viklet seg inn i og en brukbar stor laks. Kjenner at senene glir mot hverandre. Uheldigvis gled den gamle senen av og laksen med, men Sverre hadde i hvert fall fått kjenne på Suldalslaksenlaksen!! Ikke dårlig bare det!!
Fast fisk
Jeg gikk nedpå hølen igjen og får straks fast fisk. Fisken holder litt og så bestemmer den seg for å gå ned i neste høl. Bare å “hive bøyla” og håpe på det beste ,tenker jeg. Joda laksen snur og komme opp igjen. Går mot nedreset på andre siden av holmen. Så da prøver jeg å taue den inn, for går den ned der da er det slutt. Laksen kommer opp igjen tar en runde i hølen og går nedover igjen. Denne gangen på “rett side. Plutselig knekker sveiven på snella. F.. og.!! Prøver å holde, tar tak i senen og, naiv som jeg var tror jeg at jeg skal klare å holde en storlaks med bare sena i hånda. Sena skjærer se g inn i et par fingre og jeg må gi opp. Lar laksen gå og når jeg tvinner sena rundt en kjepp sliter laksen seg: Ikke vår dag i dag ser det ut som. Surrer på en fille og fortsetter fisket mens jeg blør ille. Bør kanskje til lege….?
Resyme
Jeg går opp til Sverre på knatten og vi tar oss litt mat og en kopp kaffe. Mens vi sitter der å spiser kommer det en kar, litt grå i hår og skjegg, ned på andre siden, men ovenfor hølen der vi sitter. Der er det en slags sandtange som stikker ut. Dit ut går han. Setter fra seg utstyret og går inn igjen, henter litt brenne og fyrer opp et lite bål, som han koker seg kaffe på. Tar seg en kopp og vinker til oss. Vi vinker tilbake. Alltid hyggelig med folk ved elven. Tar seg veldig god tid den karen! Han tar så utstyret sitt og gjør et par kast og der sitter laksen! Han kjører laksen litt og vader rolig ut og “tailer” den etter. Roligt og fint…. Rydder opp etter seg og går. Sverre og jeg ser på hverandre og begge sier: Jøss!! Ikke vår dag i dag. Så vi pakker sammen og drar hjem til våre respektive og som Sverre sa: Nå skal jeg hjem å pilke i pytten til “ho mor” som han kaller kona; der får jeg i hvert fall napp….I det hele hadde vi en opplevelsesrik dag ved Grovhølen som er en av de flotteste hølene i Suldalslågen.
PS Bildene som vi bruker har vi fått av Svein Ivar Harjar. Vi takker han for flotte bilder