Av Jan Arhaug
De siste årene har jeg tilbragt mye tid i norske lakseelver på jakt etter gode råd og historier i forbindelse med et bokprosjekt. Jeg har også vært aktiv på internett med egen blogg og over gjennomsnittet antall postinger på facebook. Gjerne bilder av laks på land eller laks som gjenutsettes.
Ved elven er dette knapt noe problem. Medfiskerne ser hva du gjør, når du gjør det og hvor. De er stort sett likestilte med informasjon om oppgang, stammens beskaffenhet, bestandsmåloppnåelse i den enkelte elv osv.
På internett er det annerledes. Dessverre har jeg alt for mange ganger sett såkalte «nettroll» kommentere negativt om andres bilder. Og da gjelder det ikke det fototekniske. De som slipper ut fisk får klar beskjed om at de leker med maten og plager fisk. De som tar opp fisk til mat får like klar beskjed om at villaksen er utrydningstruet eller at fisken de tok opp var av feil kjønn eller gytefisk (all fisk er vel i prinsippet gytefisk på et tidspunkt).
Av og til har kommentarene noe for seg. Veldig ofte er de dessverre preget av uvitenhet. Spesielt illevarslende er det når disse utbasuneringene kommer fra folk som tilsynelatende er erfarne sportsfiskere. Jeg tar meg selv i å lure på om disse folkene ikke tenker over konsekvensene av sine oppgulp. Vi har sett eksempler på at unger vil trekke tilbake bilder av sin første laksefangst på grunn av slike kommentarer. Er det slik vi vil ha det? Jeg håper ikke det.
Alle erfarne laksefiskere vet at sesongen varierer ulike steder i landet. Noen steder fiskes det allerede i mai, mens det noen steder fiskes i august og september. Hagneselva med sesong til 10. oktober er et eksempel. Den sene sesongen skyldes at laksen kommer sent på elva, da den gjerne står og venter på høstflommen. Sandvikselva og Akerselva er andre typiske «flomelver» med sen oppgang og sesong hvor du kan få nygått fisk med lus (men litt farge) i september. Erfarne laksefiskere vet også at gytingen varierer (eks i Akerselva hvor laksen gyter fra november). De kjenner bestandsmåloppnåelsen i den enkelte elv de fisker i. Det burde være selvsagt. Likevel ser vi at enkelte kommentarer ikke skiller mellom elver med et stort høstbart overskudd og elver med mindre bestand. Erfarne fiskere vet at kvoter og regler varierer fra elv til elv. De vet at det kan være forbudt med fang og slipp i en elv. De vet at kvoter kan forby å ta opp en fisk i en annen elv. De erfarne vet mange andre ting også. Det hverken jeg, erfarne fiskere eller nettroll ikke vet er om dette var fiskerens første eller fjerde laks denne dagen (eller i livet for den saks skyld), hvordan kroken satt, om fisken blødde, temperatur i vannet osv. Dette er det fiskeren selv og de ved elva som vet.
Jeg er sjelden rammet av nettroll eller dumme kommentarer. Noen få ganger har også jeg fått høre det. I forbindelse med laksefiskeboka tok jeg en del bilder av fang og slipp og postet et par på facebook. Da fikk jeg den vanlige «lek med maten» kommentaren. I forbindelse med gjenåpningen av Akerselva tok jeg og noen andre flere fisk i august og september. Vi skapte mye god publisitet, noe som økte kortsalget og brakte mange barn og unge ned til elva i hovedstaden. Da kom det oppgulp av ulike slag.
Jeg sendte et personlig svar på en av kommentarene. Jeg gjentar den gjerne her:
Hei. Kanskje et personlig svar er på sin plass. Jeg syns at kommentaren din er berettiget. Mange av oss er jo flinke til å poste bilder av laks som er på land. Det kan gi et (feilaktig) inntrykk av at vi tar opp alt vi får på kroken. Til syvende og sist er det selvsagt mye opp til den enkelte hva en gjør, men jeg kan jo si hva jeg personlig tenker. For meg er det 4 viktige ting jeg tar hensyn til når fisken er på kroken og jeg tar avgjørelsen om den skal på land eller svømme videre.
Punkt 1: Fiskereglene
De overholder jeg alltid (fiskesesong, fredning, tillatt utstyr mv). I tillegg praktiserer jeg personlig et minstemål et stykke over det nasjonale.
Punkt 2: Bestand(måloppnåelse) i den enkelte elv
Bestandsmålsoppnåelse har ofte sammenheng med kvoter og slikt. Jeg tar kun opp fisk hvor det er akseptabelt. Jeg forholder meg til råd fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning og de som administrerer den enkelte elv.
Punkt 3: Den enkelte fisk
Jeg vurderer hver fisk individuelt. Jeg satt ut den første jeg fikk i Akerselva etter gjenåpningen (en stor rogne tidlig i sesongen). Jeg tok opp den største jeg fikk senere og har ikke dårlig samvittighet for det. Av og til må jeg ta opp en fisk jeg normalt ville gjenutsatt (eks feilhuket i øyet eller blør fra gjellene), men det er heldigvis ekstremt sjeldent.
Punkt 4: Fisk kun til eget forbruk
Behovet for matfisk varierer litt fra år til år. I år har jeg tatt opp litt mer en et normalår. Det har sammenheng med at jeg skal gifte meg og ønsker å servere egenfanget laks som forrett i bryllupet. Fiskevettreglene sier også noe om dette. I punkt 3 står det «Vis måtehold». Med undertekst «fisk kun det du trenger til eget bruk. Sportsfiskere selger ikke fangsten sin». Det syns jeg er en god kjøreregel.
Avslutningsvis
For meg er det altså ikke et enten – eller spørsmål. Om jeg er med på forskningsfiske med fang og slipp for å sjekke bestanden i en elv vil jeg slippe ut fisk uten dårlig samvittighet. Om jeg tar opp fisk til mat i en elv hvor det er tillatt skal det være ok. Nå er det dessverre slik at nesten “uansett” hva en gjør er det noen som vil kritisere. Akkurat det syns jeg man skal være litt tilbakeholden med. Blant annet fordi fiskeren sannsynligvis er nærmest til å vurdere situasjonen der og da.
Arnulf Øverland skrev «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv». Jeg syns det passer også her. De verste nettrollene leser vel ikke denne bloggen. Det er vel helst erfarne laksefiskere som gjør. Men vi kan jo sammen bidra til å jobbe mot nettmobbing i alle varianter, også her. Til fordel for rekrutteringen. Og med et håp om mange fine fiskebilder også i fremtiden. Både av fangst og av fang og slipp, uansett hva vi selv velger. Det kan jo også være en kjøreregel å vise imøtekommenhet og å respektere andres valg.