Manglende respekt for medfiskere

Skrevet av Egil Liberg
Lakselv grunneierforening

Gjenutsetting av laks vekker mye følelser, men det gjør også avliving av laks. Jeg synes det er litt trist at den gleden man opplever som laksefisker når man poserer med en storlaks, enten den er i ferd med å settes ut, eller er avlivet, skal bli overskygget av negative kommentar og teorier om hva som er rett og galt. Så lenge man forholder seg til de kvotene og fiskereglene som er satt i Lakselva oppfordrer vi til respekt for hverandre og hvordan hver enkelt velger å utnytte sin fangst.

Hvorfor gjenutsetting?
Det er ikke til å legge skjul på at vi i Lakselva har hatt et stort fokus på gjenutsetting av laks, og da spesielt med fokus på stor hunnlaks. På begynnelsen av 2000-tallet la oppmerksomme sjeler til at fangstene i Lakselva viste en negativ utvikling og fangstene var betydelig lavere enn hva de har vært de siste årene. Som en følge av dette ble det i etterkant av fiskesesongen 2002 gjennomført gytefisktelling for første gang. Resultatene var nedslående, og man telte cirka et tonn holaks i elva (gytebestandsmålet har i etterkant blitt beregnet til 3,4 tonn). Som et resultat av dette ble det innført sesongkvoter på laks over 80 centimeter. I noen sesonger var også all holaks over 80 centimeter fredet de siste ukene av sesongen.
Når gjenutsetting av stor holaks begynte å få fotfeste, så man fort at det kom flere og større store holaks tilbake i de påfølgende sesongene og at fangstene økte. At mange av store laksene var et resultat av gjenutsetting virker ganske tydelig. En annen ting man så når fiskerne begynte å sette fisk tilbake, var at gytebestandsmålet ble oppnådd. Hadde man ikke satt fisk tilbake i det omfanget som har blitt gjort i Lakselva, ville ikke dette blitt nådd i opptil flere sesonger. At stor holaks er hardføre individer programmert for overlevelse, reproduksjon og stor størrelse er sikkert, og derfor er de også «produksjonsdyr» det er viktig å ta vare på.

Hva vet man om overlevelse ved gjenutsetting?
Forskningsprosjekter i Lakselva (og flere elver) viser en høy grad av overlevelse på gjenutsatt fisk, og at gjenutsatt fisk oppholder seg på gyteplassene på høsten i lag med den andre laksen. Dette vet vi blant annet fordi vi har merket fisk vi har gjenutsatt og med det blotte øye observert de på gyteplassene på høsten.

For å sikre høyest mulig sjanse for overlevelse etter gjenutsetting er det derimot viktig at man følger disse reglene (ekstern lenke) når man skal gjenutsette fisk. Laks som har større blødninger etter en krok som satt i gjellebuene bør avlives. Følger du disse punktene vil laksen etter all sannsynlighet overleve og kunne delta på høsten gyting.

Etikk og moral rundt gjenutsetting
Det etiske/moralske rundt gjenutsetting er et stadig tilbakevendende tema i denne debatten. At mye av dette er basert på personlig overbevisning og følelser er det liten tvil om, men sånn er det vel gjerne med etikk og moral. Jeg skal heller ikke påta meg rollen med å beskrive hva som er «rett og galt» siden det er individuell oppfatning. Det jeg allikevel vil påstå, er at de som ikke forholder seg til kvotene, utviser en egoistisk holdning, og utnytter et felles gode.

Jeg tror også det er viktig at vi tar inn over oss at alt sportsfiske bærer preg av lek og moro, og det er uavhengig av om man setter fisken tilbake eller ikke. Avliver vi laksen, kan vi rettferdiggjøre at vi fisker for å skaffe mat på bordet. Setter vi laksen tilbake, kan vi rettferdiggjøre at vi fisker på grunn av opplevelsen, men at vi ønsker at den skal få fullføre sin livsoppgave og sørge for fremtidige laksegenerasjoner. Jeg synes vi skal respektere begge disse synspunktene. Fisker gjør vi uansett, og opplevelsen laksen har ved å være på kroken er nok den samme om vi planlegger å spise den eller gjenutsette den.
Som beskrevet vet vi at gjenutsetting fungerer som et forvaltningsverktøy i sportsfisket etter laks, men vi ønsker også et fiske hvor vi har fokus på at det må være mulig å glede seg over å spise selvfanget laks. Mye på grunn av gjenutsetting av stor holaks og solide gytebestander de siste årene er laksebestanden i Lakselva i godt hold. Derfor skal det være takhøyde for å ta noen matfisker, samtidig som vi må huske at dette ikke har kommet uten videre.

I en lakseelv er det alltid noen som fisker mer og får mer fisk enn den jevne fisker. Med døgn- og sesongkvoter bidrar man til at flere kan få høste av overskuddet, og en jevnere fordeling av den verdifulle ressursen som villaksen utgjør.
Med ønske om en fortsatt god fiskesesong, og fortsatt respekt for våre medfiskere som følger fiskereglene våre.