Taksidermi er et håndverksyrke hvor man blant annet driver med preparering og utstopping av fugler og dyr, monterer jakttroféer, og konserverer biologisk materiale for vitenskapelige samlinger og museer med mer.
En som utøver yrket kalles taksidermist. I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. En må gå et år på skole og tre år i lære i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk.
Taksidermistfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.[1]
Det finnes mange som utøver dette yrket og liste over de fleste (p.d.d) finner du her:Autoriserte preparanter i Norge og det er mange å velge mellom . (Bilde til Høyre er en link)
Selvfølgelig er det snakk om pris og kvalitet her som andre objekter deg. og dette skal du henge på veggen din. Selvfølgelig må du få storlaksen utstoppet. “En gang i livet opplevelsen”, som du vil dokumentere for alle dine venner. Sitte der i godstolen, reise blikket mot veggen i mannehula og si; Der gutta, den kan dere aldri toppe, men vi kan godt prøve, så er drøsen i gang. Om denne laksen og alle de andre. Fantastiske turer sammen eller alene på jakt etter eventyret…ditt eget Soria Moria, men uten snipp snapp snute, for når en kommer hjem fortsetter eventyret i hodet hver gang du rette blikker mot det på veggen. Til venners beskuelse og litt misunnelse.
Taksidermiens historie er uløselig knyttet til menneskers behov for å samle. Katalogisere, ordne, bevare. Bare en tredel av befolkningen tilegner seg gjenstander med tanke på å samle dem, ifølge den unge professoren Dave Madden. I «The Authentic Animal» gir han en innføring i psykologiske studier av samlere – spesielt folk som overfører følelsene sine til ting, og dyrker følelsene videre gjennom tingene.
Gjenstander får kraft og magi idet vi forankrer fortellinger, og dermed følelser, i dem. Slik kan tingene være historiefortellere. Når gjenstanden attpåtil har vært et levende vesen, legges det til enda en dimensjon. Et utstoppet dyr står et sted mellom det levende og det døde, det virkelige og det kunstige, natur og kultur. Her ligger et stort rom for historier: om menneskers forhold til naturen, og om hvordan vi ser oss selv i den.
Et enormt skattkammer
Ordet taksidermi er satt sammen av greske «taxis» – arrangement, og «derma» – hud. Håndverket har en trøblete historie, uløselig knyttet til kolonialismen og opplysningstiden. Utstoppingsteknikker har vært uvurderlige i kartleggingen av artsmangfoldet og i spredningen av kunnskap om verden. Samtidig har praksisen vært en del av en imperialistisk jakt- og trofékultur som har vært alt annet enn bærekraftig.Taksidermi hadde sine glansdager i Viktoriatiden, da det var forbundet med kunnskapstørst og god smak. Men la oss se lenger bakover.
Taksidermi har en forgjenger i egypternes mumifisering: Det handler om å bevare døde kropper. Men i motsetning til med mumier, skal huden her av den opprinnelige kroppen. Historien går tilbake til middelalderen og renessansen, og en stadig økende fascinasjon for naturens merkelige fenomener og skatter. Allerede fra 1100-tallet beskrev litteratur på romantisk vis eventyr til fjerne land og vidundrene der. Marco Polo tok på 1300-tallet den eksotiske reiselitteraturen til nye høyder, minner Poliquin om. Fra starten er det en historie om eksentriske, rike europeere som reiste ut i verden og brakte spennende gjenstander med seg hjem, hvor de ble utstilt i kuriositetskabinetter. Keiser Rudolf II hadde en balsamert høne med tre bein og et utvalg paradisfugler, apotekeren Francesco Calzolari kunne skilte med en flygefisk og et mumifisert menneskehode, John Tradescants samling var så velassortert at den bare ble kalt «arken». Dette er et utdrag fra en større artikkel om Taksidermi på trykk 22. desember 2012 skrevet av Silje Bekeng.
Hele artikkelen finner du her: http://www.klassekampen.no/article/20131011/ARTICLE/131019993